Hei! Nå er det ganske lenge siden dere har
fått et nyhetsbrev fra meg. Dette har flere
årsaker. Månedene juni til oktober har
vært ganske begivenhetsrike. For det første
ble Marianne og meg gift 17.juni i Sveits. Vi var
hele juni i Stavanger / Bern på grunn av
dette. Deretter hadde vi innbrudd 6.august i huset vårt
i Doonholm i Nairobi, og da forsvant begge de bærbare
datamaskinene våre pluss keyboard'et mitt.
Endelig var jeg 6 uker i Norge fra slutten av august
til begynnelsen av oktober, hvorav tre av ukene
med besøk fra Kenya. Da jeg kom tilbake til
Nairobi, var det mye administrativt å ta
igjen,
men nå føler vi at vi har kommet noenlunde
i gjenge igjen.
På årets fineste dag, med strålende
solskinn og godt over 60 feststemte mennesker
til stede, ble altså Marianne og meg
gift i Ostermundigen bydel i Bern i Sveits
17.juni. Det var en veldig fin stund i
kirken,
der ett av innslagene var sang av et kor som
var sammensatt for anledningen. Jeg klarte
ikke helt å holde meg vekke fra pianoet
selv heller, og sang to sanger. Og for
sikkerhets
skyld svarte jeg to ganger ja Etter
kirkevielsen var det enkel servering på
kirkebakken, masse fotografering, for deretter
å ta buss til den kjente Rosengarten
(Rosehagen), der flere bilder ble tatt. Så gikk vi
ned til Bärengraben (Bjørnegraven)
og så på Berns bysymbol,
bjørnene. På kvelden var det så middag og
festligheter på en restaurant like utenfor Bern - med
mye og enormt god mat (jeg setter pris på begge
deler...)
Bryllupsgjestene
må sies å ha vært en ganske
sammensatt gjeng, ettersom en amerikaner bosatt
i Sør-Afrika kom (en jente Marianne
jobbet sammen med i dramagruppen Covenant
Players), en familie fra Danmark med mor,
far og tre barn (gode blåkorsvenner
av meg), en god gruppe fra Norge og en god
del sveitsere. Heiner Studer, tidligere president
i det tysk-talende Blå Kors i Sveits
og nå parlamentsmedlem, var tolk sammen
med kona (fra Norge), og dette i seg selv
satte en spiss på det hele! Alt i alt
var det et særdeles vellykket bryllup!
Og fortsettelsen har ikke vært verst
den heller
Antall
barn vi støtter har nå kommet
opp i 61. De siste to vi har
antatt, er søsknene
George og Ann i hhv 6. og 3.klasse. De kommer
fra slumlandsbyen Sinai ikke langt fra Doonholm,
fra en meget fattig familie der daglig mat
er mangelvare. Barna kommer derfor om morgenen
til senteret vårt, spiser frokost med
de andre barna, og går så til
skolen sammen. Vi har faktisk nå godt
over 20 barn på samme skole. Arbeidet
byr både på gleder og sorger,
og ofte er dette også veldig mikset
sammen.
Calvorine Achieng, en jente på 7 år
som bodde i slumlandsbyen Soweto, er den siste
som har kommet til oss på senteret.
Vi begynte å støtte henne med
skolegang tidlig dette året, men oppdaget
fort at ting ikke var helt som det skulle
der hun bodde. Hun ble ganske stygt mishandlet
av onkelen sin og barna hans, som nærmest
brukte henne som slavearbeider. De kunne finne
på og helle vann i senga hennes, nektet
henne å komme inn i huset igjen hvis
hun var ute om natten og tisset, la en gang
en død katt i senga hennes, kløp
og plaget henne. Og på toppen av det
hele slo onkelen ut de øvre fortennene
hennes Det er ufattelig at voksne folk
kan være så grusomme mot barn!
Vi så oss nødt til å gripe
inn, og mens jeg var i Norge i begynnelsen
av september, sørget Marianne for at
Achieng kom inn på senteret vårt
i Doonholm. Selah, som nå ikke lenger
er den minste i hjemmet vårt, var bok
en smule sjalu i begynnelsen, men veldig snart
oppdaget hun at Achieng var en god
lekekamerat! Og Achieng selv har tødd opp enormt.
Nå er hun den glade jenta som hun skal
være i den alderen!
Som
en del av dere vet, var to av barna våre,
Alex Chalo på 16 år og Beth Wanja
-"Jaja" på 11 år, i Norge
3 uker i august/september. Vi var rundt på
forskjellige møter og private
sammenkomster,
og besøket må sies å ha vært
en stor suksess. Jeg vil i særdeleshet få
takke familien Thorsen på Randaberg, som
virkelig stilte opp og gjorde Chalo og Jaja's
opphold i Norge til en skikkelig god opplevelse.
Vennskap har blitt knyttet mellom barn og voksne
i Randaberg og barna våre i Nairobi, og
vi håper at denne kontakten kan vokse og
gro i årene som kommer. Chalo fikk med seg
en tur i heia, mens Jaja bl.a. fikk være
med på sauesanking i Sirdal! På disse
to-tre årene som vi har vært i Stavanger-området
med besøk fra Kenya, er det bl.a. knyttet
kontakter til Grødem skole, Grødem
kirke, ungdomskoret Credimus, Kammerkoret og Håland
bedehus på Randaberg, Klepp, Sandnes og
Bryne Frikirker, Riska bedehus, Tananger bedehus
og Tasta bedehus (som vi dessverre ikke fikk anledning
til å besøke dette året).
Vi
har fått mye god tilbakemelding på
at folk møter barna våre, og noen
av dem resulterer også i fadderskap.
Vi
håper etter hvert å få et nett
av kontakter rundt omkring i Stavanger-området,
slik at vi sikrer barna våre i Nairobi en
trygg oppvekst, skolegang og framtid!
Barak Wamanga var for tredje
gang med til Norge, og nå har planene om konserter og CD
virkelig skutt fart. Siste helgen av januar og
første helgen i februar 2001 blir det konserter langs
strekningen Randaberg - Bryne med Randaberg Kammerkor,
Barak og meg, og forhåpentligvis CD-innspilling.
Mange av sangene er skrevet av Barak - og alt
overskuddet fra konsertene og CD'en vil gå til slum- og
gatebarnarbeidet vi driver her i Nairobi. Hold
utkikk i aviser og lytt på radio og TV - dette blir
spennende! Og vi håper selvfølgelig at så mange
som mulig av dere har anledning til å komme på én eller
flere av konsertene! Vær med og gjør dette kjent,
og få mange med på konsertene!
La meg til slutt ta med noe om hva vi
tenker oss om boligsituasjonen vår.
Eiendommen vi leier i Doonholm er forholdsvis dyr, selv om Marianne og meg står
for mer enn 1/3 av leien. Ideelt sett
bør vi ha vår egen eiendom,
og det er dette vi nå jobber med.
Vi leter primært etter en tomt som
er minst 4 mål. Her ønsker
vi å bygge boliger for barna og
oss, men også ha god plass til fotball,
volleyball eller andre sportsaktiviteter
og leker som er kjekke for barna. Det
blir også et senter for virksomheten
vår. Men vi ønsker ikke å
flytte langt på
oss. Barna har
allerede gjennomgått det å
bytte skoler ofte, og nå ønsker
vi at de skal ha ro på seg til å
studere på den skolen de går
på (Tumaini Primary School).
Dette betyr at vi leter etter en tomt på
strekningen Doonholm - Tena - Umoja, og
regner faktisk med at vi nå har
lokalisert denne tomten i nærheten
av skolen! Vi kommer tilbake med mer informasjon
om dette når vi har noe mer
konkret,
men oppfordrer alle som har tanker om
hvordan vi kan klare dette økonomisk,
til å kontakte oss!
Så
ønsker jeg dere alt godt - snart også
God Jul! - og vi snakkes forhåpentligvis neste
år! La meg også benytte anledningen
til å takke dere som gir til arbeidet, til
personlig underhold for meg eller på annen
måte støtter oss. Hjertelig tusen
takk!