Vi håper dere har hatt en fin sommer med
masse opplevelser. For oss er det fortsatt eiendommen i
Tigoni som opptar tanker og planer fremover, og som det
ser ut nå, blir det innflytting i midten av desember.
Byggmesteren vi fikk anbefalt av den tidligere eieren er
både rask, hyggelig og rimelig, og det er jo en god
kombinasjon :-) For noen dager siden tok vi de to
husmødrene våre, Flo og Leah, opp til Tigoni. Det var
altså første gangen de så eiendommen, og siden de er
ganske viktige for barnehjemmet var vi spent på hvordan
de ville like eiendommen og bygningene.
Fire-fem kilometer fra eiendommen
gjennomgår landskapet en endring. Det blir mer landlig,
eiendommene blir større og det går opp, opp, opp til vi
er på 2.100 meter over havet (Nairobi er på 1.600 meter
over havet). Flo og Leah begynte å lure på om vi
flytter ut på landsbygda, og det gjør vi for så
vidt, men det er bare 20-25 minutters kjøring fra
Village Market, FN-hovedkvarteret for miljøprogrammet (UNEP)
og den amerikanske ambassaden, og ytterligere 20
minutter til sentrum av Nairobi. Fra hovedveien tar vi
av ved Kabuku og kjører to-tre minutter ned til Tigoni
Dam, en kunstig dam anlagt for kanskje 70 år siden.
Dette er et utrolig idyllisk område der deler av Limuru
Country Club sin golfbane sees på andre siden (bildet
over). Noen sekunders kjøring til, så inn Ithanji Road
(ithanji betyr sjøgress på Kikuyu) og opp bakken,
så til venstre inn porten til eiendommen vår. Det
første som møter oss er trær :-)
Etter en gjennomgang av bygningene gikk
vi stien ned til nordvestspissen av eiendommen, fulgte
stien i nord og gikk opp på østsiden – alt gjennom
skog. Vel oppe på flaten der barna kommer til å spille
fotball og leke, satte Flo og Leah seg ned – og begynte
å planlegge hvor kua skulle stå, hvor høneinnhegningen
skulle være, hvor kjøkkenhagen skulle anlegges osv.
Fulltreffer! :-) Nå ser de frem til å flytte til Tigoni,
men barna vet fortsatt ikke så mye. I november etter
eksamenene planlegger vi å dra til Tigoni på piknik med
barna etter søndagsgudstjenesten – uten å fortelle dem
hvor vi drar. Det bør bli en god overraskelse!
Og apropos barna: Kenya har erfart den
verste tørken siden 1982, og i området – Somalia,
Etiopia, Sør-Sudan og Uganda inkludert, er flere
millioner mennesker i fare for å sulte i hjel.
Kenyanere flest er ganske oppgitt over regjeringen, som
er mer opptatt av å si at ingen kenyanere har
sultet i hjel. Dette er nok en ganske så grov løgn, men
en lokal chief ble faktisk sparket fordi han sa at folk
hadde dødd … Men nå har folket reist seg, dannet ”Kenyans
for Kenya” (Kenyanere for Kenya), fått med seg
næringslivet (politikere er bannlyst!), og samlet inn
mange hundre millioner shilling! De har også gjort det
enkelt ved at en kan M-Pesa (overføre) pengene
per mobiltelefon slik at selv de med lite penger kan
bidra – og de gjør det! :-)
I samlingsstunden en lørdagskveld
fortalte vi om tørken og folk som sulter bare 25-30 mil
fra Nairobi. Vi fortalte også om aksjonen som pågår, og
at folk gir penger for at de sultende kan få mat. Barna
responderte momentant og begynte å diskutere hva vi
kan gjøre for å hjelpe, og kom opp med følgende: Tirsdag
kutter vi kjøttet med ugalien, onsdag kutter vi frukten
(altså én av tre dager de får frukt i uken), og i stedet
for chai drikker vi uji (velling) en av
dagene i uken. Pengene som spares sendes til sultende
barn i Kenya! Så får vi også legge til at en av
fadderne hjemme syntes så synd på barna at de måtte
kutte en av fruktene, at hun sendte penger for å kjøpe
frukt og samme
beløp som skulle sendes til Kenyans for Kenya :-)
I slutten av juni besøkte vi Jane og
Charles’ farm 1 ½ times kjøretur fra Nairobi. Charles
er en gammel venn av Jonny som i sin tid sørget for
oppholdstillatelse i Kenya (han er nå assisterende
immigrasjonsdirektør) – og Jonny spilte også i bryllupet
deres for en del år siden. Barna hadde en kjempekjekk
stund på farmen. Jane og Charles dro i august sammen
med deres to barn (datteren er hun i rosa omtrent midt
på bildet foran) til New York der Charles skal være
attaché på den kenyanske ambassaden i fire år. Vi vil
savne dem, men de kommer tilbake, og det vil
forhåpentligvis bli flere besøk.
Vi har hatt en del besøk som
vanlig. La oss trekke frem et besøk som var litt
spesielt; en bryllupsreise! Eirik Minde og Lene Breivik
tilbrakte en del dager hos oss i tillegg til safari og
en tur til Lamu. Og de lå ikke på latsiden! De lærte
nemlig koret i Klubbhuset tre sanger og tok opptak av
dem! Dette skal bli en CD, og Eirik håper å få den ut i
november i tide til julesalget. Der bør gå en del til
andre steder enn Askøy også da, og inntektene er for
Maisha Mema!
:-)
Vi takker på forhånd, og ønsker oss flere slike besøk!
:-)
Tiden går fort, og vi
gleder oss til å se resultatet av ombyggingen i Tigoni.
Vi ser utrolig frem til å flytte inn i noe eget, noe vi
kan forme, forandre, bygge ut, ja, gjøre mer eller
mindre hva vi vil med! Etter 12 år i leide lokaler skal
vi nyte tilværelsen med barna i Tigoni. Samtidig
skal vi trappe opp arbeidet i Soweto med et Klubbhus
nummer 2, men venter fortsatt på at papirene fra
kommunen skal komme i orden. Begrepet kommunal treghet
får en helt annen betydning enn hjemme…
Så ønsker vi velkommen til konserter i
september! Vi har vært så heldige å få koret
med
oss. Dette er egentlig en fortsettelse av koret Rock
som ble startet 1979 i Kvernavik. Gruppen til Jonny
blir også med, og spenningen der knytter seg til
besetningen – det kan bli et par overraskelser.
Spre det glade budskap om konserter og møt opp så mange
som mulig! Inntektene går til å utstyre
barnehjemmet i Tigoni! (senger, border, stoler, benker
osv).
Nairobi, 25.august 2011
Beste hilsener fra
Jonny og
Marianne Haldimann Mydland
Nyhetsbrev i .pdf format:
Vi minner igjen om oppfordringen i forrige
nyhetsbrev… Hvis du kan tenke deg å få nyhetsbrevet i .pdf
format (Acrobat Reader) i stedet for per post, så gi beskjed på meil til
jonny-m@online.no. Da får
du nyhetsbrevet i farger, og kan lagre det på maskinen din. Og
vi sparer litt porto
J.
De som ikke gir beskjed, får selvsagt
nyhetsbrevet fortsatt i vanlig post – vi er klar over at
ikke alle har Internet
J.