Vi har ikke vært så veldig flinke med nyhetsbrev i år.
Men så har da også dette året vært usedvanlig
innholdsrikt. Og vi trenger vel ikke skjule vår store
glede over at vi har et nytt Klubbhus! Vi har
ønsket oss dette i lang tid! Arbeidet i Soweto-slummen
startet ved at Jonny betalte for skolegang for 7 barn
høsten 1998. Deretter begynte vi helt i det små med
fotball på ”løkka” til den katolske kirken i Soweto. Og
fra der avanserte vi til to rom i slummen som vi kalte
Klubbhuset. På denne tiden var gårdsplassen utenfor
fylt med klessnorer til de andre leietakerne i
”rekkehuset”, åpne gruer, stein, rusk og rask og mye
støv. Men så følte kanskje de andre beboerne at det ble
vel mye bråk med barna våre der. Akkurat i dette
tilfellet gjorde ikke det så mye… Først flyttet to
familier, så den siste. Dermed hadde vi fem
opprinnelige beboelsesrom til Klubbhuset vårt, og slo
ned en vegg til slik at vi hadde to store og ett lite
rom der. Gårdsplassen ble ryddet for alt rotet, og vi
fikk da også en god uteplass for leker, dans og moro.
Det gikk allikevel ikke lang tid før vi følte at dette
ble vel trangt. Arbeidet vokste etter hvert til rundt
100 barn som kom på ulike skift til Klubbhuset. Tidlig
i fjor begynte vi derfor å se oss om etter et annet
lokale vi kunne leie, eller en tomt vi kunne kjøpe. I
april i år kjøpte vi så to tomter på til sammen 310
kvadratmeter i nabo-”gata” til det gamle Klubbhuset, og
her satte vi i sommer opp nytt Klubbhus. Den
24.september hadde vi stor åpning av Klubbhuset, med
foreldre, barn og inviterte gjester til stede.
Gjestene inkluderte representanter for andre
organisasjoner, barnevernsmyndigheter og lokale
myndigheter. Vi har egentlig ikke stukket oss så
mye fram tidligere, men det nye Klubbhuset er
bokstavelig talt ganske synlig, med blått tak mot en
ellers temmelig grå og trist slum. De offisielle talene
dreide seg mye om hva vi gjør for barna i Soweto, og
også om det flotte nye Klubbhuset. Sjefen for
barnevernet i vår divisjon, Ms Lynette Bundi, var tapt
for ord: ”Jeg er bare så utrolig imponert. Har ikke
mer ord. Fortsett det gode arbeidet deres!”. Av og
til er det greit å få en del lovord om det vi gjør også
J.
Les mer om
Klubbhus-åpningen på internettsidene våre!
Bildet viser
Klubbhuset med inngangen til forsamlingssalen til
venstre og klasserom til høyre. Der er fem klasserom;
ett stort i hjørnet av murbygget og to mindre på begge
vingene. Bildet viser to av de mindre klasserommene på
venstre ving. Vi samlet rundt 150 mennesker i salen
(65 kvadratmeter da vi hadde åpningen! Salen blir
også brukt til å gi mødrene undervisning i
forskjellige emner (HIV/AIDS, hygiene,
barneoppdragelse osv.).
Det nye Klubbhuset har blitt kalt en perle midt i
slummen, og barna som er tilknyttet programmet vårt er
mektig stolte av det! Nå har vi høvelige klasserom –
ett stort og fire mindre, og en god hall på ca 65
kvadratmeter. Klasserommene er bygget slik at vi kan
legge på en etasje om nødvendig, og vi vil dermed ha
dobbel kapasitet. Ric var for øvrig byggleder for
Klubbhuset som han vil være med det store
byggeprosjektet vårt. Og allerede har vi planer om å
etablere et nytt Klubbhus enten i Soweto eller en annen
slum. Og vi gjør det etter samme modell som sist –
starte i det små for så å ekspandere.
Som de fleste kanskje fikk med seg, hadde vi konserter i
Tananger-kirken og Bryne Frikirke i september. Hans
Inge Fagervik var spesielt innbudt artist, og Poul
Jensen fra Danmark kom også med helt band. I tillegg
stilte Fred Oguttu og Jonny Mydland i de tredelte
konsertene [se her
konsertplakaten]. Og la det være sagt med en gang: Vi
hadde noen kjempefine konserter! Men det manglet
dessverre mye på oppmøtet. Drøyt 50 mennesker kom på
hver av plassene, og vi får vel si at vi lærte ganske
mye om PR-arbeid og organisering til neste gang. Da
satser vi på å begynne organiseringsarbeidet og
PR-virksomheten på et langt tidligere tidspunkt. Det
skulle dermed være en god sjanse for at mange flere folk
kommer i september 2006! Vi vil si hjertelig takk til
de som stilte denne gangen – og som også har sagt ja til
å være med neste år! Og en takk til Solborg
Folkehøgskole som stilte rom til rådighet for danskene!
Noen glimt fra arbeidet:
Isaiah (fadder i Stavanger), som er 12 år gammel og går
i tredje klasse, er det nyeste tilskuddet til familien
vår i Doonholm. Han har bodd en god stund sammen med
onkelen sin i Soweto-slummen, og har gått på skole
støttet av Maisha Mema siden januar 2002. Men for noen
måneder siden begynte det å bli vanskelig for ham. For
hver minste ting ble han slått av onkelen. Vi forsøkte
å snakke med dem begge, men det ble ikke særlig bedre.
Til slutt rømte han. I rundt to uker lette de andre
barna og medarbeiderne våre etter ham. Vi visste han
ikke hadde gått langt, men han klarte på en eller annen
måte å unngå de som lette etter ham. Til slutt ble han
funnet, ståendes mer eller mindre i kloakkvann der han
lette etter resirkulerbar plastikk. Nettene hadde han
tilbrakt ute eller i bakrommet på en av de mange
drikkestedene i Soweto. De større guttene brakte ham
til Doonholm. Her fikk han seg en dusj og rene klær, og
tilpasset seg fort det nye livet.
Pål Albro, kontaktpersonen vår for Maisha Mema i
Bergens-området og etter hvert en mangeårig god venn,
var på en snarvisitt i Kenya i oktober sammen med
fotograf Thomas Bruun. Sist gang Pål var her, tidlig i
vår, delte han ut ganske mange engangskameraer i
Soweto. Han har nemlig igangsatt et prosjekt som
forhåpentligvis innen neste år munner ut i en fantastisk
flott bok der barna i Soweto har tatt bilder, og en
skoleklasse på Askøy har gjort det samme. Denne skal
avspeile hva barna tenker om familie, venner,
fremtidsplaner osv. Vi er utrolig spente på denne
boken, og dere vil selvsagt alle få anledning til å
kjøpe den senere! Pål er en initiativrik person, og vi
har selvsagt ikke noe imot at han bruker sin kreativitet
på Maisha Mema!
J
Det blir juleleir for Soweto-barn + noen av barna i
familien vår også i år i Machakos. Som i fjor vil de
være på en skole over noen dager, og svømmebassenget
blir garantert brukt mye! Skolens kjøkkenpersonale blir
også som i fjor stilt til rådighet for oss, noe som
letter planleggingen. En stor takk til Pål Albro som
sørger for at denne leiren kan holdes igjen!
Vi hadde besøk fra Bergjeland Videregående skole i Stavanger mandag
31.oktober. To elever, to lærere og to personer til besøkte først Klubbhuset,
og spiste så middag sammen med oss og alle barna i Doonholm om kvelden. De
tilhører egentlig et annet prosjekt som Marta Hammersland fra Bekkefaret har
satt i gang her nede (i Kuwinda-slummen), men vi fungerer som et
vennskapsprosjekt for dem. Det setter vi pris på! For øvrig er både Martas
prosjekt og Maisha Mema, prosjekter som Bekkefaret menighet i Stavanger regner
som del av sitt misjonsengasjement.
Ann sitter eksamen for grunnskolen i disse dager. Hun er søster til George som
mange av dere møtte i Norge i april 2002. Hun er en god jente som vi håper vil
gjøre det bra!
Når det gjelder byggeprosjektet, har vi måttet gå veien om retten for å avsløre
skurker som prøver å stjele tomtene våre. Da vi begynte å grave grøfter for
perimeterveggen i august, ble kontraktøren faktisk stoppet i arbeidet. Men det
er allerede slått fast at skjøtene som sirkulerer fra 2004 er falske.
Ministry of Lands and Settlements, som er ansvarlige for skjøter i Kenya,
sammen med Statsadvokaten (øverste juridisk ansvarlig for Lands) og de 6
navnene på de falske skjøtene, er saksøkt. Saken kommer opp for høring i
Høyesterett 14.november. Vi har en ganske solid bunke med dokumenter som
støtter vårt krav, mens motparten selvsagt ikke kan komme opp med tilsvarende.
Vi regner med at motparten ikke stiller motkrav innen fristen, og vi vil da få
en midlertidig dom i vår favør som blir endelig ikke lenge etter. Det triste
er jo at dette forsinker oss ytterligere, slik at byggestart nå blir i slutten
av januar 2006. Ric kommer da tilbake fra USA for å være byggeleder. En må
dessverre regne med alt i Kenya… Rapport følger i neste
nyhetsbrev.
I forbindelse med ovennevnte sak, må det være tillatt å stille spørsmålstegn om
saker og ting har blitt så mye bedre i Kenya etter den nye regjeringen ble
innsatt i 2001. Optimismen var stor, og løftene mange. Men dessverre er
korrupsjonen fortsatt høy. England og USA har blant annet nektet
innreisetillatelse for en av ministrene i regjeringen, nettopp på grunnlag av
massive korrupsjonsmistanker mot den samme ministeren. Og selv om de konkrete
anklagene ikke er offentliggjort, er dette allikevel et meget alvorlig skritt.
La oss også nevne at en av de falske skjøteinnehaverne i saken ovenfor er
nevøen til det lokale parlamentsmedlemmet her vi bor… J
Fred med Florvåg-elever på
aktivitetsdagen i april. Vi er utrolig
takknemlige for de tre skolene på Askøy (Erdal,
Florvåg og Strusshamn)! Hjertelig takk for at
dere støtter oss!
Det nærmer seg nå jul. Noen av barna vil reise
hjem til foreldre eller slektninger på landsbygda,
andre blir hjemme med oss. Vi har ikke noen fokus
på gaver i julen (det har jo allikevel lite med
julen å gjøre…), men barna i familien får kjøpe
seg noen klær til jul. Og god mat må vi ha!
Kanskje det blir geit i år også? Selvslaktet og
selvgrillet geit er ikke å forakte! Så skulle du
komme til Nairobi og Doonholm første juledag og
det lukter nygrillet geit, så vet du hvor du
finner oss! Barna, arbeiderne våre og Marianne og
meg, ønsker dere uansett geit eller ikke en god
jul og et godt nytt år!
Nairobi, 7. november 2005
Beste hilsener fra Jonny og
Marianne Haldimann Mydland
PS!
Postvesenet i Kenya ser også ut til å ha falt tilbake på
gamle synder. Ganske mange brev som vi vet har blitt
sendt til oss har ikke kommet fram. Uærlige
postfunksjonærer som håper på innlagte penger, og som
kaster brevene etter å ha åpnet dem, er nok hovedårsaken
til dette… Det kan altså være at du har
sendt et brev som ikke har kommet fram
J. Og
en ting til: Kan vi fortsatt få insitere på at dere
helst ikke sender pakker til Kenya?
Pakkeutdelingen er på en annen kant av byen, og vi må
ofte betale toll som beløper seg til mer enn pakken er
verd… Altså: Send helst ikke mer enn det som går inn i
en A5-konvolutt! (halv A4 størrelse). Og en liten ting
til: Vær vennlig å endre adressen til Jonny i
korrespondanse og innbetalinger til ”ved Solveig
Mydland” (siden min far døde i januar 2005
er det jo greit at det er min mors navn som står
på konvoluttene og innbetalingene...)
J.